onsdag 3. desember 2014

Læringsdesign

Nå vil jeg lage meg et læringsdesign i matematikk for vg1  (1P og 1P-Y). Det er et tema som jeg bruker en del tid på å lære elevene da det er nytt for de aller fleste. Jeg vet ikke hvorfor de ikke har lært dette på ungdomsskolen, men for mange er det annerledes å tenke slik, men når de først forstår det går det veldig greit.

Tema
  • Regnerekkefølge
Målgruppe
  • matematikk, videregående vg1 (1P og 1P-Y matematikken)
Forkunnskaper
  • De må kunne de fire regneartene våre
  • De må vite hvordan en regner ut potenser
  • De må vite hva parenteser er

Læringsmål/læringsutbytte
  • Lære å regne i riktig rekkefølge uten bruk av digitale hjelpemidler

Undervisnings og læringsaktiviteter
Jeg starter med noen enkle regnestykker på tavla med de fire regneartene, en av hver evt flere om det trengs for at alle er med. Deretter setter jeg sammen to og to regnearter 8starter med pluss og minus, deretter gange og tilslutt dele da det ofte er vanskeligst). Tilslutt står jeg igjen med en lang rekke med tall som gir en stor oppgave som elevene skal løse. Da må de lære litt om rekkefølgen vi må løse oppgave i. Jeg går igjennom de fire reglene for rekkefølgen som det skal løses i (1. parenteser regnes ut, 2. potenser regnes ut, 3. gange/dele, 4. pluss/minus). Elevene ser en video med noen oppgaver og teorien fortalt, jeg stopper underveis slik at elevene løser oppgavene selv også ser de på videoen om de har gjort det riktig etterpå. Elevene jobber med oppgaver selv med varierende vanskelighetsgrad etter nivå.

Underveisvudering
Jeg går rundt og ser på det elevene gjør, gir de tips og råd samt oppgaver etter deres nivå/ferdigheter.

Sluttvurdering
Vi kjører en minitest på 10 oppgaver med stigende vanskelighetsgrad og elevene vurderer seg selv etter løsningsforslag som blir delt ut. De gir seg selv poeng og skriver en egenvurdering på temaet.


A - hva kan elevene? Dette finner jeg ut når jeg går igjennom regneartene og sjekker forholdet
D - Gå steg for seg inn i de ulike reglene og ta det etter elevenes tempo - få med alle.
D - Går seg for seg igjennom eksempler som gradvis blir vanskeligere.
I - Lar elevene gjøre oppgaver og løse oppgaver etter sine nivå
E - Underveis hjelper jeg hver enkelt, tilslutt en test som de evaluerer seg selv på.

tirsdag 10. juni 2014

summativt bruk av digitale tester


Summativ vurdering er vurdering av læring som er gjort. Den didaktiske relasjonsmodellen til Bjørndal og Lieberg er viktig å ha i bunn når en tenker på læring og vurdering. De seks faktorene som påvirker hverandre er: mål, innhold, arbeidsmetoder, rammefaktorer, deltakerforutsetninger og vurdering. En vellykket test sørger for god sammenheng og tar høyde for alle disse seks faktorene. For å lage gode tester må vi se testen som en del av helheten og tenke igjennom hvordan den påvirker og påvirkes av de andre faktorene i relasjonsmodellen


Ved å bruke digitale tester til summativ vurdering vil det si å vurdere kunnskap til elevene og sette en karakter. Dette kan gjøres digitalt. En digital test er effektiv og kan gi deg tid til å gjøre annet enn retting. For meg som lærer gir dette meg mange fordeler. Uansett type test kan du få prøvene automatisk rettet. Testene gir automatisk poeng avhengig av hva som er riktig, og en kan velge karakterskala eller bestått/ikke bestått etter ønske. Du som lærer legger inn skalaen og poengene. I tradisjonelle eksamener må en gjerne velge ut enkelte tema. En digital test tar kortere tid dersom elevene ikke må formulere alt selv, men svare på konkrete spørsmål. En slik test består derfor at flere spørsmål og gir derfor både bredde og dybde i teoristoffet og du kan få god kvalitet på testene dine. Du vil ikke kjenne igjen håndskriften slik at rettingen blir objektiv. Har du laget en test så kan du enkelt bruke den på nytt med noen småjusteringer senere og du kan lage deg en spørsmålsbank.   

Det å lage slik tester krever en annen forberedelse og kan for mange være en barriere og komme over både for lærere og elever. Som lærer må en derfor tenke nøye igjennom både spørsmål, formuleringer og ikke minst svaralternativene. En må informere godt og gi god veiledning om testen i forkant. Horton oppfordrer til en systematisk fremgangsmåte for å planlegge, utvikle, gjennomføre og vurdere en test. De fire faser i modellen hans er: å utforme testen, å gi testen, å vurdere resultatet og å forbedre resultatet. Verdien av å planlegge opplegget på en strukturert måte før det gjennomføres, tvinger oss til refleksjon, gjennomtenkning, målformulering og oppfordrer til dokumentasjon i ettertid. 

Kunnskap kan klassifiseres på forskjellige måter, og det finnes ulike nivåer og kvaliteter. Bloom’s taksonomi forsøker på systematisk klassifisering av evner som kan vurderes i ulike nivåer. Han grupperer de ulike ferdigheter i ulike kognitive kompetansenivåer som vist i modellen under.

 

MAKIS er forkortelse for et velkjent læringsprinsipp som vi bør tenke gjennom når vi vurderer bruken av test som en del av læringsaktivitet. Disse elementer er motivasjon, aktivisering, konkretisering, individualisering og samarbeid.  Alle disse punktene er det viktig at en tenker igjennom før alle typer læringsaktiviteter. Det en skal gjøre må gi motivasjon for læring, elevene må aktiviseres og kunnskapen må bygges gradvis opp med konkretisering. En bør ta høyde for individuelle oppgaver/tester/opplegg og la elevene samarbeide. Det er mye god læring i samarbeid.

Poenget med å lage og kjøre en test er jo å få målt elevenes kunnskap/mangel på kunnskap og ikke ha en test bare for å ha en. Det å ha en test for testens skyld er nok den største fallgruven da dette verken motiverer eller aktiviserer elevene. 

I de siste årene har flervalgstester/multiple choice blitt brukt på enkelte eksamner. Ved å sammenlikne kryss fra svararkene med kryss i en fasit, blir rettearbeidet en grei og objektiv sak. Det er ikke alle som mener at en slik test er bra nok, og krititikken er stor. Det går mye på å sjekke forståelse, analyse og skriftlig kunnskap, unngå mekanisk læring og ikke minst dette med bruk av teknologi og tekniske hjelpemidler. 

En digital test kan gjøres mer avansert enn en multiple choice test. Jeg har testet det i mine fag, matematikk og naturfag. Det som er vanskelig er å lage gode spørsmål som er dekkende og ikke minst gode svaralternativer. Dette med selve gjennomføringen er også en greie, unngå juks, ikke bare at elevene svarer uten å tenke og ikke minst sjekke den virkelige kunnskapen hos elevene. Dette er krevende men med god forberedelse lar det seg gjøre i alle fag, men det krever nytenking fra oss lærere.

fredag 23. mai 2014

Om bruk av Web 2.0 i undervisningen

Web 2.0 baserer seg i hovedsak på samspill mellom folk, åpenhet og deling. Det er en god plattform som kan brukes i skolen. Jeg tenker da spesielt på sosiale medier som twitter, facebook, blogging og delingstjenester som podcast, wiki o.l. I skolen er det også viktig at ikke alt er tilgjengelig offentlig så vi har behov for en lukket læringsplattform som fronter, it`s Learning o.l for tilbakemeldinger, tester, dokumenter o.l.
Vi blir bedre og bedre på bruk av IKT i skolen, men den gammeldagse skolen henger igjen og mange bruker pc minst mulig, kanskje pga utrygghet? ikke vet jeg. Jeg bruker det mest mulig og ser viktigheten, nytten og motivasjonen i det. Vi skal jo ruste elevene til fremtiden og den er digital om vi vil eller ikke. Vi må lære de riktig bruk av IKT og gjøre de trygge i den digitale verden, også når det gjelder bruk av web 2.0. Slik det er i dag er det ofte mangel på utstyr og økonomi som stopper oss i tillegg til uvitenheten for en del lærere.

Det viktigste er å prøve, se mulighetene og ikke minst variasjon og motivasjon som gir elevene lyst til å lære. Vi må ikke snu bunken men tenke nytt og følge med i tiden. Det gjør oss til gode lærere og det gir god læring for våre elever.


onsdag 21. mai 2014

Modul 5: Presentasjon og slideshare


Så var modul 5 nesten ferdig. Jeg har for første gang brukt slideshare og det var veldig enkelt og greit. Passer perfekt for å dele undervisningsteori med elever på, enkelt å bruke så dette skal jeg ta i bruk som en del av undervisningen. Elevene kan jobbe litt med teorien før timene starter og på den måten være forberedt. Ved fravær kan elevene ha tilgang til dokumentene/teorigjennomgangen. Ser god bruk med facebook som formidlingsplattform eller fronter. Slik om det er gjort her nå

<iframe src="http://www.slideshare.net/slideshow/embed_code/34946380" width="476" height="400" frameborder="0" marginwidth="0" marginheight="0" scrolling="no"></iframe>



Slideshare har mange presentasjoner om det aller meste, så her skal jeg lete litt og se om jeg ikke finner noe som elevene kan bruke og på den måten integrere det i undervisningen. Dette likte jeg og skal bruke mer av :)

fredag 9. mai 2014

Modul 4: Lage en filmsnutt

Hei.

Da har jeg laget en videosnutt. Dette var vanskeligere enn jeg trodde, særlig å lage en kort nok film som er informativ nok. Dette var en morsomt og noe jeg trolig vil gjøre i undervisningen min senere.


Her er min video:

 
 
Bildet vises ikke når jeg publiserer, så om du ikke ser filmen trykk på linken.

mandag 5. mai 2014

formativt bruk av digitale tester

Undervisningsopplegg 1
Matematikk vg1 YF - medier og kommunikasjon
Tema: Det gylne snitt
Mål: Lære om det gylne bruk både matematisk og i praksis
 
Time 1 - 3 : Elevene får teori om det gylne snitt både i matematikk (1time) og i mediefag (2 timer). Time 4 - 5: De skal i disse timene, ta bilde med motiv i gylne snitt for deretter å regne og se at de har gjort riktig. De skal også se på flere bilder/motiver og se at fotografen har satt motivet i det gylne snitt. Dette gjøres i grupper på 2 - 4 elever. På slutten av siste time, kjøres en fronterprøve for å sjekke om elevene kan dette. Litt spørsmål om hva det gylne snitt er og noen oppgaver der de skal plassere motivet i gylne snitt og noen oppgaver der de skal sjekke at motivet er i det gylne snitt.
 
 
Forberedelser:
Matematikklærer og mediefagslærer må samarbeide om teorien slik at elevene ser godt sammenhengen mellom praksis og matematikken. Læreren må finne frem gode eksempler på bilder/motiver som har det gylne snitt. Teori må lages presentasjon av og prøve må lages.
 
Dette gir elevene gode eksempler på at matematikk brukes i mediefagene og at fotografer bruker dette mye. De får derfor god bruk for dette (selv om mange synes det er litt vanskelig å regne matematisk). Det er viktig at elevene jobber godt sammen, slik at alle lærer dette. Det kan fort bli oppdaget under prøven på slutten om noen ikke har fått forståelse av dette eller ikke. Da må en se om det burde vært gjort individuelt istedenfor grupper. Selv foretrekker jeg gruppeoppgave, da kan de lære av hverandre og samarbeid er en god måte å lære på.


Undervisningsopplegg 2
Matematikk vg1 YF - restaurant og matfag
Tema: Energiberegning
Mål: Lære om energiberegning i matvarer
 
Time 1 - 2 : Elevene får teori om energiberegning både i matematikk (1time) og i matfag (1 time). Time 3 - 4: Elevene jobber praktisk. De finner matvarer på kjøkkenet og beregner energien i ulike mengder matvarer. De beregner også energimengden de får i seg i løpet av en dag. Denne oppgaven leverer de inn til meg på fronter. De leverer da inn en slags åpen prøve. Der ejg stiller noen spørsmål til energiberegning (formel, enheter osv) også skal de legge inn det de har spist en dag og det de har beregnet er energien de har fått i seg.
 
 
Forberedelser:
Matematikklærer og matfagslæreren må samarbeide om teorien slik at elevene ser godt sammenhengen mellom praksis og matematikken. Det er viktig at beregningen også kjøres på skolekjøkkenet slik at elevene ser hensikten med å regne ut dette. Læreren må finne frem gode eksempler på hva som er normale mengder og normal energimengder. Det må utarbeides en felles teoridel som tar for seg det viktige om emnet i begge fagene (kompetansemålene) og en delvis åpen prøve på fronter.
 
Dette gir elevene gode eksempler på at matematikk brukes i praksis og er viktig for at elevene skal forstå viktigheten av matematikken i matfagene. De får god bruk for dette både privat og ikke minst i bransjen. Dette kan fint løses som gruppeoppgave, men jeg foretrekker individuell løsning på beregningen av måltid en dag. Da vet jeg at alle har gjort det og forstått det.


Undervisningsopplegg 3
Naturfag vg3 YF - medier og kommunikasjon, påbygging.
Tema: Sola og nordlyset
Mål: Lære om det gylne bruk både matematisk og i praksis
 
Time 1 - 3 : Elevene får teori og se filmer om sola og nordlyset.
Time 4: Vi jobber med oppgaver til temaet og avslutter teorien med en qiuz (kahoot) felles i klasserommet.
 
 
Forberedelser:
En må finne god teori og relevante filmer og animasjoner av sola og nordlyset. Det ligger mye bra på youtube, og nrk sine nettsider. Dette finnes det masse av og jeg synes det er vanskelig å begrense emnet. Elevene synes dette er veldig interessant og det kan gjerne gå mye tid til diskusjoner rundt emnet. Dette setter jeg av tid til for jeg tenker at det er mye god læring i det. Føler at dette emnet alltid tar mer tid enn jeg planlegger men det er også et emne som elevene får veldig bra til på tester osv så det er tydelig at det interesserer.

 

REALISERING
Jeg er for tiden i fødselspermisjon, så jeg har ikke mulighet til å gjennomføre testen nå. Dette er tre opplegg som jeg har gjennomført i praksis tidligere, så jeg velger å vise dere undervisningsopplegg 3.

elevene må logge seg inn, angi kode og så et navn (lurt at de da bruker navnet sitt)

Elevene får da spørsmålene på storskjerm i klasserommet og svarer på sinde pcer, mobiler, nettbrett osv.

Et eksempel til på et sprøsmål

Slik ser bildet du på elevens pc, mobil, nettbrett. Eleven velger den fargen de mener er riktig svar. Når de har svart får de opp om det er riktig eller feil og på hvilken plass de ligger.


Etter hvert spørsmål får du opp en liste over de beste i klassen til hver tid
Når testen er ferdig får vi opp vinneren og hvordan resultatet til vedkommende var.


Etter testen må elevene svare på hva de synes om testen, om de lærte noe og om de anbefaler den videre.


REFLEKSJON
Dette er et enkelt program som er lett å ta i bruk. Det er en stor fordel at det er konkurranse tenker jeg for da blir det litt spenning i det. Elevene liker godt konkurranser - både med og uten premier :)

Det som jeg synes er vanskelig er å lage gode spørsmål som gir gode svaralternativer slik at elevene må tenke litt og at ikke svaret alltid er helt opplagt. Men merker at en blir bedre med litt trening på dette. Ikke alle emner egner seg like godt. Nå har jeg også gitt elevene i oppgave å lage slike quizer i temaer og det er veldig gøy og ikke minst lærerikt for de og tidsbesparende for meg :) Da rullerer de på hvem som lager og testene blir gode (læreren er jo der å hører på så de tør ikke tulle :) )



 
 

mandag 7. april 2014

undervisningsopplegg med endringer

I modul 2 fikk jeg mange nye ideer til endringer jeg kan gjøre i begge mine fag, matematikk og naturfag. Gleder meg til å ta fatt på endringene :)

Jeg tenkte jeg skulle ta utgangspunkt i noe som fungerer godt i dag, som jeg derfor lager kun litt endringer på. Dette er i naturfag og fornybar energi.
Elevene får gjennomgått teorien i klasserommet med bruk av Power Point, filmer og diskusjoner. De ser etterpå noen filmer som ligger på nettet (fronter) og svarer på oppgaver som de leverer inn på fronter i egne individuelle mapper.

Jeg har lagt opp til et stort nytt anlegg hjemme med solfangere, vedovn som varmer vann som brukes i huset til oppvarming, forvarming av varmtvann osv. Jeg tar med elevene hjem på ekskursjon for å vise hvordan fornybar energi kan fungere og at sola også er en god energikilde i Norge (selv med så lite sol som vi har :) )
Etter besøket diskuterer vi for og i mot i klasserommet, dette vil jeg nå bytte ut med forum i fronter, som min skole bruker.

Etter hver økt har jeg kjørt kahoot (https://getkahoot.com/) konkurrase på nett med spørsmål til fagstoffet. Dette fenger alle elevene og det er god stemning, så dette fortsetter jeg med. Anbefales!

Bruk av forum har jeg nå virkelig tenkt å bruke mer, har ikke sett helt den muligheten for bruk før nå så det skal bli spennende.