Summativ
vurdering er vurdering av læring som er gjort. Den didaktiske relasjonsmodellen
til Bjørndal og Lieberg er viktig å ha i bunn når en tenker på læring og
vurdering. De seks faktorene som påvirker hverandre er: mål, innhold,
arbeidsmetoder, rammefaktorer, deltakerforutsetninger og vurdering. En
vellykket test sørger for god sammenheng og tar høyde for alle disse seks
faktorene. For å lage gode tester må vi se testen som en del av helheten
og tenke igjennom hvordan den påvirker og påvirkes av de andre faktorene i relasjonsmodellen
Ved å
bruke digitale tester til summativ vurdering vil det si å vurdere
kunnskap til elevene og sette en karakter. Dette kan gjøres digitalt. En
digital test er effektiv og kan gi deg tid til å gjøre annet enn retting. For
meg som lærer gir dette meg mange fordeler. Uansett type test kan du få
prøvene automatisk rettet. Testene gir automatisk poeng avhengig av
hva som er riktig, og en kan velge karakterskala eller bestått/ikke bestått
etter ønske. Du som lærer legger inn skalaen og poengene. I tradisjonelle
eksamener må en gjerne velge ut enkelte tema. En digital test tar kortere tid
dersom elevene ikke må formulere alt selv, men svare på konkrete spørsmål. En
slik test består derfor at flere spørsmål og gir derfor både bredde og dybde
i teoristoffet og du kan få god kvalitet på testene dine. Du
vil ikke kjenne igjen håndskriften slik at rettingen blir objektiv. Har
du laget en test så kan du enkelt bruke den på nytt med noen
småjusteringer senere og du kan lage deg en spørsmålsbank.
Det å lage slik tester krever en annen
forberedelse og kan for mange være en barriere og komme over både for lærere og
elever. Som lærer må en derfor tenke nøye igjennom både spørsmål, formuleringer
og ikke minst svaralternativene. En må informere godt og gi god veiledning om
testen i forkant. Horton oppfordrer til en systematisk fremgangsmåte for å
planlegge, utvikle, gjennomføre og vurdere en test. De fire faser i modellen
hans er: å utforme testen, å gi testen, å vurdere resultatet og å forbedre
resultatet. Verdien av å planlegge opplegget på en strukturert måte før
det gjennomføres, tvinger oss til refleksjon, gjennomtenkning, målformulering
og oppfordrer til dokumentasjon i ettertid.
Kunnskap kan klassifiseres på forskjellige måter,
og det finnes ulike nivåer og kvaliteter. Bloom’s taksonomi forsøker på
systematisk klassifisering av evner som kan vurderes i ulike nivåer. Han
grupperer de ulike ferdigheter i ulike kognitive kompetansenivåer som vist i
modellen under.
MAKIS er forkortelse for et velkjent
læringsprinsipp som vi bør tenke gjennom når vi vurderer bruken av test som en
del av læringsaktivitet. Disse elementer er motivasjon, aktivisering,
konkretisering, individualisering og samarbeid. Alle disse punktene er
det viktig at en tenker igjennom før alle typer læringsaktiviteter. Det en skal
gjøre må gi motivasjon for læring, elevene må aktiviseres og kunnskapen må
bygges gradvis opp med konkretisering. En bør ta høyde for individuelle
oppgaver/tester/opplegg og la elevene samarbeide. Det er mye god læring i
samarbeid.
Poenget
med å lage og kjøre en test er jo å få målt elevenes kunnskap/mangel på
kunnskap og ikke ha en test bare for å ha en. Det å ha en test for testens
skyld er nok den største fallgruven da dette verken motiverer eller
aktiviserer elevene.
I de
siste årene har flervalgstester/multiple choice blitt brukt på enkelte
eksamner. Ved å sammenlikne kryss fra svararkene med kryss i en fasit, blir
rettearbeidet en grei og objektiv sak. Det er ikke alle som mener at en slik
test er bra nok, og krititikken er stor. Det går mye på å sjekke forståelse,
analyse og skriftlig kunnskap, unngå mekanisk læring og ikke minst dette med
bruk av teknologi og tekniske hjelpemidler.
En
digital test kan gjøres mer avansert enn en multiple choice test. Jeg har
testet det i mine fag, matematikk og naturfag. Det som er vanskelig er å lage
gode spørsmål som er dekkende og ikke minst gode svaralternativer. Dette
med selve gjennomføringen er også en greie, unngå juks, ikke bare at
elevene svarer uten å tenke og ikke minst sjekke den virkelige kunnskapen hos
elevene. Dette er krevende men med god forberedelse lar det seg gjøre i
alle fag, men det krever nytenking fra oss lærere.
